Forord

Hva kjennetegner en god skolekonsert? Hva er et godt kulturtilbud for skoleelever? Kvalitet er et overordnet mål for Den kulturelle skolesekken (DKS), men hva det innebærer i praksis er uklart og gjenstand for kontinuerlig debatt. Ofte tas kvalitetsbegrepet for gitt. Ordet brukes da som et innholdsløst mantra, der deltakerne kun understreker at kulturtilbudene må ha kvalitet. Samtidig fylles begrepet daglig med konkret innhold av kunstnere og lærere gjennom deres arbeid. Bak deres innsats ligger det gjerne et ønske om å skape kvalitet i betydningen gode kulturopplevelser som utgjør en forskjell. De møtes i ønsket om å utvikle noe som er godt, men kan være uenige om hva det gode er og hvordan det best oppnås. Av og til ender uenighetene i spenninger og samarbeidsproblemer som skader den saken alle har et så sterkt engasjement i. Kommunikasjon om kvalitet i DKS er utfordrende for samarbeidspartene og derfor en viktig tematikk for kulturforskningen. Jeg ønsker med denne boka å bidra til å klargjøre debatten om kvalitet og gi innspill til partenes kommunikasjon i praksisfeltet. Her forsøker jeg å komme nærmere hva kvalitet kan bety i konkrete kulturformidlingssituasjoner. Jeg beveger meg derfor mot praksis og det kulturspesifikke, og det feltet jeg studerer er musikkområdet i DKS.

Temaet kvalitet i musikktilbud for barn og unge har opptatt meg lenge, og denne boka bygger på tidligere arbeider. I bunn ligger min mangeårige praksis som musikkpedagog og musiker i ulike sammenhenger.1 Gjennom arbeidet med faget Kultur for barn og unge ved Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Bø (HSN), har jeg dessuten blitt fasinert av alle de generelle utfordringene formidlere innenfor ulike kulturuttrykk deler. Dette er blant annet tema for mitt bidrag i læreboka Kulturfagene – En innføring (Grothen og Reksten (red.) 2010). Men det generelle kan som nevnt bli luftig og innholdsløst uten koplinger til det konkrete. Både i undervisning og forskning har jeg derfor også vært opptatt av det spesifikke i ulike kulturformidlingspraksiser.

I perioden 2008-2011 gjennomførte jeg et forskningsprosjekt om skolekonserter som var et samarbeid mellom Rikskonsertene og Høgskolen i Telemark (nå HSN). Rikskonsertene var da kun nasjonal aktør for musikkområdet i DKS, mens de fra 2016 er etat for hele ordningen under sitt nye navn Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Samarbeidsprosjektet er beskrevet i rapporten Når musikken gir mening. Hovedtrekk i en studie av kvalitet i skolekonserter (Christensensen 2015). Siden da har jeg videreutviklet denne skolekonsertstudien, for målet har hele tiden vært å utgi ei bok om emnet. Boka har samme hovedtittel som rapporten, for tematikken er lik, men undertitlene er ulike, siden innhold og omfang er forskjellig. I rapporten oppsummerte jeg prosjektets hovedfunn og diskuterte noen av de veivalgene skolekonsertformidlere står overfor. Men hovedmålet med studien, nemlig å få utforsket deltakernes praksisnære kommunikasjon om kvalitet i skolekonserter, kommer ikke frem i en slik rapport. Det er dette boka omhandler.

Utgangspunktet for boka er altså den nevnte HiT-rapporten, og noe av innholdet er også likt. Kapitlene «Bakgrunn for studien», «Studiens rolle i DKS-forskningen», «Monologisk og dialogisk formidling» og kapittel 9, «Kommunikasjon om kvalitet», er i hovedtrekk de samme som i rapporten, men tekstene er revidert og dermed noe endret. I kapitlet «Bakgrunn for studien» er presentasjonen av musikktilbudet i DKS oppdatert til dagens situasjon. Jeg relaterer studien til nyere DKS- og skolekonsertforskning i kapitlene «Studiens rolle i DKS-forskningen og «Monologisk og dialogisk formidling», og i kapittel 9 drøfter jeg undersøkelsens funn i lys av denne forskningen. Her har det vært interessant å se at studien dels bekrefter, dels nyanserer og noen ganger også korrigerer tidligere etablerte sannheter i DKS- og skolekonsertfeltet. Mitt håp er derfor at denne boka kan bli et bidrag til å bringe debattene om kvalitet i elevers møter med musikk og annen kunst videre. Disse debattene er viktige, ikke bare for utviklingen av DKS, men også for arbeidet med kultur for barn og unge på andre arenaer. Gjennom studier av konkrete praksiser kan også de generelle debattene om kvalitet i kulturformidling få nye innspill.

De som har bidratt i studien

Det er mange som har bidratt i arbeidet med denne boka. Takk til Høgskolen i Sørøst-Norge (tidligere Høgskolen i Telemark) for tildelte forsknings- og publiseringsmidler som har gjort ferdigstillingen av arbeidet mulig. Jeg vil også takke alle som har gitt faglige bidrag til studien. Her vil jeg først rette en stor takk til de som har deltatt i undersøkelsen. Det gjelder skoleelever og lærere, scenekunstnere og musikere, fylkes- og Rikskonsert-produsenter, samt medlemmene av Rikskonsertenes programråd for skolekonserter 2008-2009. De har alle vist stort engasjement i studien, sjenerøst delt av sin tid og gitt mangfoldige og interessante kvalitetsbeskrivelser. Deres svar har gjort utforsk-ningen av verbalspråklig kommunikasjon om skolekonserter mulig.

FoU-leder Egil Rundberget i Rikskonsertene, og i Kulturtanken frem til 2017, har gjennom hele studieperioden bidratt med engasjerte faglige innspill og med viktig informasjon om skolekonserttilbudet. På grunn av alle endringene som har skjedd i Rikskonsertenes virksomhet fra de var nasjonal aktør til de i 2016 ble etat for Den kulturelle skolesekken under navnet Kulturtanken, har dette vært et stort arbeid. Tusen takk til ham! Takk også til Kulturtanken/Rikskonsertenes konsertsjef Scott Rogers for grundig informasjon om Programrådets vurderingsarbeid i dag, noe som har synliggjort hva som er endret og hva som stadig står fast i deres virksomhet.

Sigrid Røyseng, professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, har vært en viktig veileder og støttespiller i første del av skriveprosessen. Hun har hjulpet meg til å klargjøre og nyansere min posisjon og min studie. Takk til henne for kunnskapsrike, kritiske og inspirerende kommentarer! Magne Espeland, professor i musikkpedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, bidro med en vurdering av det første utkastet til boka. Takk til ham for grundig lesning og konstruktiv kritikk som har ført til endringer gjennom hele teksten fra min side, deriblant et nyskrevet kapittel 3. Jeg vil også takke prosjektleder Kjell Thoreby, som med utgangspunkt i sine utenlandsreiser for Rikskonsertene, ga meg metaforen om forskning som reisefortellinger. Det språkbildet har inspirert meg gjennom hele dette arbeidet.

Mine gode kulturkolleger ved Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Bø, har bidratt med faglig inspirasjon gjennom hele forskningsperioden. Jeg vil spesielt takke Annette Winkelmann, Anne Svånaug Haugan og Bente Støa for givende diskusjoner om temaet kunst, formidling og kvalitet, og for deres uvurderlige hjelp i en tidspresset arbeidssituasjon ved HSN. Stor takk også til mine gode venner, musikerne og musikkpedagogene Janne Brudvik Villa, Grethe Laugerud og Signe Bakke, for inspirerende samtaler om musikk for, med og av barn. Dessuten vil jeg takke min mann Otto M. Christensen for hans tålmodighet og støtte i hele studieperioden, for hans kunstfilosofiske og vitenskapsteoretiske innspill og for klargjørende kommentarer i skriveprosessen. Til sist, men ikke minst, vil jeg takke barna mine, Anna og Maria, for morsomme samtaler om musikk og skolekonserter, og for at de har vist meg når musikken gir mening for dem.

Bø, 13.03.2017

Torild Wagle Christensen

 

_________________

1 Se «Om forfatteren».